Dette fengslende portrettet fanger kunstneren med et intenst og introspektivt blikk som ser dypt inn i sjelen, og speiler en subtil balanse mellom selvtillit og sårbarhet. Bruken av klar-skygge (chiaroscuro) er mesterlig, med myke høydepunkter som lyser opp ansiktet, mens bakgrunnen glir over i mørke, jordnære toner — noe som beriker stemningen med en tidløs, nesten gåtefull atmosfære. De teksturerte penselstrøkene gir liv og bevegelse til det bustete håret, i kontrast til den jevnere fremstillingen av ansiktstrekkene og det elegante antrekket.

Komposisjonen fokuserer på ansikt og skuldre, med en diagonal helling som gir en subtil dynamikk uten å forstyrre alvorligheten. Fargepaletten er dempet men effektiv: dype grønntoner og rike svarte kontrasterer mot hudens varme, ravfargede glød. Historisk sett legemliggjør dette verket romantikkens ånd fra 1830-tallet, understreker følelser og individualisme, og utstråler kunstnerens sterke engasjement for selvutforskning og teknisk dyktighet. Maleriet er ikke bare en representasjon, men en intim dialog mellom motiv og betrakter som fremkaller stille styrke og varig mystikk.