Scenen utspiller seg i en rikt dekorert leilighet fylt med eksotiske og intrikate detaljer, hvor tre kvinner og en mann deler et intimt hjemmemiljø med en stemning av mild avslapning. Kunstnerens pensel fanger mykheten i plaggene deres og de subtile lysendringene som danser på huden og omkringliggende omgivelser, og fremhever levende teksturer — silke og fløyel i klærne deres, den reflekterende glansen fra en messing-vannpipe, de rike mønstrene på gulvet. Komposisjonen balanserer elegant mellom intimitet og formellhet: to sittende kvinner samtaler, en ligger avslappet som i stille ettertanke, mens en stående skikkelse, kledd i livlige farger og turban, forsiktig trer inn i dette kvinnelige avskjermede rommet.

Fargepaletten er både overdådig og jordnær; dype røde, blå og gulltoner kontrasterer med de dempede grå og brune nyansene i bakgrunnen og flisene, og trekker blikket mot kvinnene som fokuspunkter. Samspillet mellom varme og kalde toner inviterer til en sanselig opplevelse, og fremkaller en atmosfære av myke hviskinger og dempet latter — men under overflaten ligger en subtil spenning som speiler tidens orientalistiske fascinasjon og komplekse maktdynamikk. Maleriet er en poetisk og levende portal inn i 1800-tallets romantiserte orientalske visjoner, og utviser en mesterlig blanding av realisme og idealisering som fortsatt vekker refleksjon rundt kulturell representasjon og kunstnerisk fantasi.