Scenen utfolder seg med en rolig ro, et landskap badet i det myke skinnet fra en nedgående sol. Et bredt, romslig vann dominerer den nedre delen av lerretet, overflaten reflekterer himmelen som et speil. I det fjerne antyder en tåkete kontur en by eller landsby, med bygningene silhuett mot horisonten, som antyder menneskelig tilstedeværelse og roen i livet på landet.

Kunstnerens bruk av lys er mesterlig; de varme tonene i himmelen går mykt over i de kjøligere tonene i vannet, og skaper en følelse av dybde og avstand. Penselstrøkene er synlige, og fanger bevegelsen av vannet og teksturen av løvet langs kystlinjen. Spillet av lys og skygge fremkaller en følelse av fred, en invitasjon til å gå seg vill i landskapets vidde. Det er et øyeblikk fanget, et pust av frisk luft, en ode til skjønnheten i et nederlandsk landskap.