I denne fortryllende scen blir seeren trukket inn i en frodig hage fylt med virvlende farger og strålende lys, et kjennetegn ved Renoirs sprudlende stil. Stien, malt med myke strøk, slynger seg grasiøst gjennom en strøm av livlige blomster som blomstrer i nyanser av rødt, rosa, gult og hvitt, og skaper et collage av naturens skjønnhet. Rundt stien svever løvverket over hodet, danner et baldakin som danser i flekkete lys, og gir seeren en følelse av intimitet og ro. En figur, innhyllet i mystikk og skygge, går forsiktig langs stien og inviterer oss til å undre oss over hva de tenker mens de vandrer gjennom dette idylliske paradiset.

Komposisjonen balanserer kaos og ro, som smelter sammen den ville skjønnheten til blomstrende blomster med den rolige, svingete stien. Hver penselstrøk ser ut til å pulserer med liv, ettersom fargene er lagdelt for å skape dybde. De livlige grønne nyansene av trær står i vakker kontrast til de strålende blomstene, og skaper en rytme som føles nesten musikalsk; man kan nesten høre den milde raslingen av bladene og vinden som hvisker. Dette verket kapsler inn et øyeblikk i tid, ekko av den historiske konteksten til impresjonismen, hvor kunstnere forsøkte å fange flyktige øyeblikk og følelser av lys og atmosfære. Det fungerer ikke bare som en visuell flukt, men også som en påminnelse om livets skjønnhet og forbigåendehet, og inviterer oss til å gå inn i den hagen og gå oss vill i dens omfavnelse.