Landskapet utfolder seg, som et billedvev vevd med subtile nyanser av grønt, oker og himmelens dempede blåfarger; det er en scene av landlig stillhet, hvor de myke penselstrøkene fanger et øyeblikk suspendert i tid. Øyet reiser over en forgrunn av høyt, svaiende gress, hvor noen milde kyr beiter fredelig, deres former gjengitt med en vakker enkelhet.

Komposisjonen er forankret av en fjern, uklar silhuett av det som ser ut til å være en by, kanskje Rouen selv, hvis spir knapt kan skilles ut mot horisonten, og legger til et menneskelig element til denne ellers utemmede utsikten. En slyngete elv skjærer gjennom landskapet, og reflekterer det myke lyset fra himmelen, og skaper en følelse av dybde og vidde. Kunstnerens teknikk, som bruker synlige penselstrøk og en begrenset palett, bidrar til verkets emosjonelle innvirkning og formidler en følelse av stillhet og skjønnheten i et enkelt, hverdagsliv.