I dette livaktige verket blir betrakteren umiddelbart trukket av eksplosjonen av farger fra blomsterbuketten, hovedsakelig en blanding av myke rosa og livlige røde, som ser ut til å pulsere med liv. Anemonene ser nesten ut til å danse inne i den eleganta Delftvasen, hvis blå og hvite mønstre tilfører en kontrasterende kulde, som forankrer den ellers varme komposisjonen. Bakgrunnen har en varm, jordfargetone som omfavner scenen, og leder blikket mot de rike teksturene og de overlappende kronbladene i buketten. Hver blomst er fremstilt med en deilig impasto-teknikk, som gir en håndgripelig dybde, nærmest inviterer til berøring av de myke kronbladene.

Renoirs valg av fargepalett er spesielt slående; han balanse fint eksuberansen av blomstene med det detaljerte håndverket i vasen. Overflod av anemoner antyder en flyktig skjønnhet, og vekker følelser av glede og nostalgia—en påminnelse om livets og kunstens forbigående natur. Dette stillebenet er ikke bare et vitnesbyrd om gleden av naturlig skjønnhet, men også en demonstrasjon av Renoirs mesterskap i farge og form, og inviterer betrakteren til å sette pris på de små, men dype øyeblikkene av skjønnhet i hverdagen. Den følelsesmessige effekten ringer dypt, da maleriet er både forfriskende og kontemplativt, og fanger et øyeblikk i tiden som føles evig.