Dette rolige maleriet fanger en fredelig venetiansk scene der gondoler forsiktig glir over stille vann, omgitt av frodige, gyldne trær langs stranden. De myke penselstrøkene og den delikate fargeblandingen skaper en eterisk stemning, som får vannet til å se nesten lyst ut under den strålende himmelen. Komposisjonen fører blikket sømløst fra venstre, hvor båtene hviler nær bredden, til høyre, hvor trærne blir tettere, og skaper en harmonisk balanse mellom vann, himmel og land. Det subtile spillet mellom lys og skygge gir maleriet liv, og vekker en følelse av fred og stille ettertanke.

Kunstnerens bruk av pastellblå og varme okerfarger fremkaller ettermiddagssolen som filtre gjennom bladene, og fanger den rolige stemningen som er typisk for de franske hagene i Venezia, slik tittelen antyder. Den impresjonistiske teknikken – preget av løse, flytende penselstrøk – formidler lysets flyktige kvalitet og dets refleksjon på vannflaten. Scenen bærer en romantisk nostalgi, og inviterer betrakteren til å forestille seg den myke lyden av vann som slår mot gondolene og bladene som rasler lett, et tidløst øyeblikk frosset i rom og tid.