Dette verket inviterer seerne inn i et livlig, men kompleks miljø, som fanger essensen av en travel havn scene. Forgrunnen domineres av et dristig, stilisert skip; dets underlige, overdrevent former fremhever kunstnerens unike tilnærming til realismen. Den livlige oransje fargen på båtens redningsbøyer står i vakker kontrast med de myke grønne og blå nyansene av vannet, hvilket skaper en harmonisk, men energisk fargepalett. Munchs penselstrøk er livlige og energiske, og gir en følelse av bevegelse og energi gjennom hele komposisjonen. De fjerne åsene, malt i milde lilla og blåtoner, danner en bakgrunn som tilfører dybde og ro til den livlige forgrunnen. Den harmoniske sammensmeltingen av farger fremkaller en følelse av nostalgi—kanskje et lengsel etter enklere tider eller spenningen i eventyret som havnen lover.

Som en kunstentusiast kan man ikke unngå å føle seg draget inn i denne verden—forestille seg lydene av bølgene som slår mot båtene og de fjerne ropene fra sjøfolkene som forbereder seg til å dra, med flaggene som flagrer i vinden. Dette verket er et bevis på Munchs evne til å fange ikke bare et fysisk rom, men også en følelsesmessig erfaring. Den historiske konteksten av tiden—Europas etterkrigstid—legger til et annet lag, og antyder en oppvåkning av håp og muligheter, både i kunstverdenen og utenfor. I dette stykket overgår Munch bare representasjon og skaper et følelsesmessig landskap som resonnerer dypt med betrakteren.