I dette fengslende landskapet dominerer to fremtredende høyballer det snødekte området, omsluttet av en drømmende frost som omfavner deres gyldne former. De myke toppene av høyballene – dekket av hvitt – kontrasterer vakkert mot den myke blå og grå atmosfæren som ser ut til å strekke seg uendelig. Kunstnerens penselstrøk fremkaller en følelse av delikat bevegelse, den nøye lagdelingen av farger skaper et tiltalende samspill mellom lys og skygge; man kan nesten føle kulden fra vinterluften. Noen fjerne konturer antyder tilstedeværelsen av gårdshus, hvis dempede toner smelter perfekt inn i den fredelige vinterscenen, og antyder et stille, nesten mediterende liv på landet.

Den følelsesmessige effekten av komposisjonen er dyp; den transporterer betrakteren til et øyeblikk av stillhet hvor naturen og menneskelige vaner flettes sammen harmonisk. Den kalde paletten fremkaller ro, mens de gyldne nyansene av høyballene introduserer varme og gir en følelse av komfort midt i vinterens hardhet. Dette verket eksemplifiserer et viktig vendepunkt i Monets karriere, der han begynner å utforske effektene av lys og vær i sine landskap, noe som til slutt påvirker fremtidige generasjoner av kunstnere. Hver observatør av dette stykket kan finne fantasien sin vandrende, og reflektere over stillheten og skjønnheten til en snødekt dag på landsbygda.