Scenen utfolder seg med en mild ro; en solfylt eng strekker seg mot horisonten, der en gruppe trær og et fjernt kirketårn prikker himmelen. Kunstnerens teknikk, tydelig i de korte, distinkte penselstrøkene, skaper en mosaikk av farger som glitrer i lyset fra solnedgangen. Fargene, en symfoni av grønt, gult og blått, fremkaller en følelse av varme og fred. Jeg kan nesten kjenne den milde brisen og høre suset fra bladene. En ensom figur, kanskje en bonde, går over feltet og leder buskapen sin. Komposisjonen er balansert og trekker blikket over lerretet, fra forgrunnen til den fjerne bakgrunnen, og inviterer betrakteren til et øyeblikk av stille kontemplasjon. Det er et landskap som fanger et flyktig øyeblikk av skjønnhet.