Dette portrettet kaster oss inn i en verden av symbolikk og personlig refleksjon. Hovedfiguren, en mann i en mørk dress, ser oppmerksomt til siden, uttrykket hans er en blanding av kontemplasjon og tilbakeholdenhet. Kunstneren orkestrerer en symfoni av motiver rundt ham: en engel med glorie, en klassisk lyre, en lunefull dukkefigur som svever over skyene og et uhyggelig hodeskalle. Disse elementene er ikke bare dekorative; de er nøkler til å låse opp subjektets indre liv. Komposisjonen er tett strukturert, med mannen som anker. Den mørke bakgrunnen understreker kontrasten og skaper en scene for de symbolske figurene å samhandle med mannen, noe som antyder et samspill mellom liv, død og kunstnerisk inspirasjon.