Scenen utfolder seg med et pustende panorama: en fjord, omfavnet av ruvende fjell, reflekterer himmelen som et speil. Kunstneren fanger mesterlig spillet av lys og skygge, med solen som forsiktig belyser toppene, noen fortsatt dekket av snø. Vannet er en rolig vidde, overflaten er uforstyrret, bortsett fra noen myke krusninger, og den fjerne tilstedeværelsen av båter, som antyder en følelse av skala og landskapets vidde.

På bredden samles en liten gruppe figurer, deres tilstedeværelse tilfører et menneskelig element til den storslåtte scenen. Detaljene i maleriet, fra teksturen i steinene til løvet som klamrer seg fast til skråningene, tiltrekker betrakteren. Den overordnede effekten er av ro og ærefrykt, et vitnesbyrd om naturens kraft og skjønnhet; det er en invitasjon til å puste inn den friske, rene luften og fortape seg i majesteten i det norske landskapet.