I dette fengslende kunstverket er betrakteren omgitt av et solfylt landskap befolket av livlige oliventrær som ser ut til å pulsere med liv. Van Goghs uttrykksfulle penselstrøk skaper bølgende linjer som etterligner naturens rytme; de vridne stammene til oliventrærne vrir seg og beveger seg som om de var fanget i en mild bris, mens bladene deres danser som glitrende edelstener under den strålende gule himmelen. Solen henger høyt, en strålende kule som stråler ut en innbydende varme til scenen, og forankrer den med en følelse av optimisme og livets løfte. Det er nesten som om solen kommuniserer sin energi til trærne, og skaper et symbiotisk forhold mellom elementene i jorden og himmelen.

Fargepaletten er forbløffende, men harmonisk; lyse gule og grønne nyanser dominerer, akkompagnert av myke blå toner i fjellene i det fjerne. Hver nyanse påføres med dristige, uttrykksfulle penselstrøk som inviterer betrakteren til å komme nærmere, og oppmuntrer dem til å utforske hvert hjørne av dette strålende miljøet. Uregelmessigheten i linjene og formene bidrar til den passionerte følelsesmessige effekten av stykket; man kan nesten høre raslingen av bladene og føle den varme solen mot huden. Dette kunstverket er ikke bare en representasjon av oliventrær, men en feiring av naturens vitalitet, som perfekt fanger Van Goghs geni i å forvandle det hverdagslige til ekstraordinære opplevelser.