Dette delikate portrettet fanger en kvinne som sitter elegant lent mot en svakt skisset stol, med blikket både direkte og gåtefullt. Kunstneren bruker myke, flytende linjer og lyse høydepunkter som danser over det gjennomsiktige stoffet i kjolen hennes, og gir liv til de sarte foldene og de myke kurvene av figuren. Den jordnære, dempede fargepaletten med varme innslag på kinnene og i håret skaper en myk, men levende stemning. Hatten som sitter på det voluminøse håret hennes tilfører et preg av mote og sofistikasjon, mens hennes elegante håndbevegelse inviterer betrakteren nærmere inn i hennes harmoniske verden.

Maleriet, laget på slutten av 1800-tallet, reflekterer Belle Époque-periodens karakteristiske blanding av tegning og pastellteknikk. De fine linjene og myke skyggene fremhever emosjonell følsomhet fremfor dramatikk, og fanger en stille dialog mellom modellens personlighet og kunstnerens ømme betraktning. Det er en hvisking av eleganse og stil, frosset i et øyeblikks ro.