Badet i et mykt, gyllent lys, inviterer dette rolige landskapet til et stille øyeblikk ved en frodig sluse. Trærne står høye, bladene fanger lyset i flekker som danser over de gresskledde breddene. Kunstnerens penselstrøk er løse, men bevisste, med tykke, teksturerte strøk som skaper en taktil rikdom — man kan nesten høre bladene rasle og kjenne duften av jord. Komposisjonen leder blikket langs stien og gjennom de slanke stammene, og antyder en fredelig ferd gjennom naturen.

Fargepaletten domineres av varme grønne og gule toner, med subtile blå og lilla nyanser i skyggene, som fremkaller et sen ettermiddagslys. Samspillet mellom lys og skygge fanger ikke bare dagens flyktige øyeblikk, men gir også scenen en levende ro — en intim feiring av naturens forgjengelige skjønnhet. Det er en følelse av stillhet og liv samtidig, en harmoni som berører følelsesmessig og inviterer til refleksjon og ro. Verket vitner om kunstnerens mesterlige evne til å fange lysets flyktige kvaliteter og hans bidrag til luminisme-bevegelsen tidlig på 1900-tallet.