Stående foran staffeliet er en figur fanget i et øyeblikk av kreativ konsentrasjon. Han er kledd i en stil som antyder slutten av 1700-tallet – en frakk utsmykket med en dekorativ kant, supplert med en vest og en høy, mørk hatt som sitter på hodet, og han holder verktøyene sine: en pensel og en palett lastet med farger. Scenen er enkel, badet i det myke, diffuse lyset som kommer fra vinduet. Figurens blikk, litt vendt bort, antyder introspeksjon, som om han er både observatøren og den som observeres.

Kunstnerens teknikk viser et mesterskap i lys og skygge. Måten lyset samspiller med figurens form, fremhever visse områder mens andre forblir i dypere skygge, tilfører et lag av dybde. Penselstrøkene virker løse og uttrykksfulle, slik at teksturene bidrar til helhetsinntrykket av verket, og antyder ikke bare en skildring, men en levd erfaring. Dette portrettet, selv uten et direkte blikk, har en følelse av selvbevissthet som umiddelbart fanger.