I dette livlige landskapet blir betrakteren straks dyppet inn i et solfylt hveteområde som strekker seg uendelig, fylt med rike gyldne nyanser som synes å vibrere av liv og energi. Kutteren som står med sin sigd, fanger et hverdagslig men dypt øyeblikk av arbeid; hans figur er fremstilt enkelt, og fremhever ikke bare hans handling, men også den uendelige syklusen av natur og menneskelig arbeid. I bakgrunnen reiser bølgende åser seg majestetisk, hvor deres blå og grønne farger gir en rolig kontrast til de varme gule i forgrunnen. En strålende sol lyser oppe, og kaster et fornøyd lys som fanger den vitale stemningen i stykket.

Van Goghs uttrykksfulle penselstrøk danser på lerretet med en lidenskapelig energi; strøkene ser nesten febrile ut, og formidler bevegelse og følelser. Den tykke påføringen av pigment - et kjennetegn ved Van Goghs stil - skaper en tekstur som inviterer betrakterne til ikke bare å se, men også føle pulsen i scenen. Dette verket stammer fra 1889, et år preget av enorme personlige omveltninger for kunstneren, noe som antyder at midt i hans kamper, det var komfort og skjønnhet i enkelheten av landlig liv. Det minner oss om den uadskillelige forbindelsen mellom vår eksistens og jorden, en takknemlighet som gjenklanger gjennom teksturene og fargene som Van Gogh så mesterlig vevde inn i dette enestående landskapet.