Verket omfavner betrakteren i et solfylt landskap der livlige farger sømløst smelter sammen for å skape en scene full av liv og energi. En kvinne dominerer forgrunnen, hennes delikate figur fremhevet av en flytende kjole som minner om tidens lange skjørt. Hun holder en paraply, ikke bare som beskyttelse mot solen, men som et iøynefallende element som styrer blikket vårt; det røde mot de frodige grønne nyansene gir en følelse av varme som stråler fra hennes skikkelse. Rundt henne representerer brede penselstrøk av gult og grønt felt som er prydet med ville blomster, deres gull sprer seg i den grønne scenen, og gir inntrykk av solfylte øyeblikk der naturen våkner til liv.

Når øynene våre vandrer over lerretet, ser vi to figurer i det fjerne, som tilsynelatende er involvert i en lett samtale eller kanskje går gjennom feltene. Komposisjonen er mesterlig balansert; kvinnens tilstedeværelse forankrer scenen mens de fjerne figurene skaper dybde, og inviterer betrakterne til å forestille seg en fortelling som utfolder seg i dette idylliske miljøet. Penselarbeidet er løst men målrettet—hvert strøk levende og nesten håndgripelig, og vekker følelsen av den varme brisen og summingen av livet rundt oss. Monets verk her er ikke bare en avbildning av landskapet, men en invitasjon til å oppleve gleden og roen av en sommerdag på landsbygda.