Scenen utfolder seg med en stille, nesten industriell skjønnhet; det er et øyeblikk fanget i utkanten av en travel by. Øyet trekkes umiddelbart mot gassmålerne, hvis skjelettlignende strukturer reiser seg mot en tåkete, lyseblå himmel; de virker som monumentale tilstedeværelser, men smelter inn i bakgrunnen, myknet av pointillistteknikken. Det er ikke et romantisk landskap; i stedet er det en scene som finner skjønnhet i hverdagen – takene, de ydmyke husene og den støvete veien i forgrunnen. Det føles som en mild sommerdag, luften er tett av en stillhet som bare av og til brytes av byens fjerne lyder. Jeg kan nesten føle varmen fra solen på huden min og høre den lette susen fra bladene.