Dette fengslende portrettet viser en ung kvinne som sitter, med overkroppen naken og et rolig, nesten ettertenksomt uttrykk. Kontrasten mellom hennes bleke hud og den mørk lilla skjørtet rundt livet trekker straks oppmerksomhet, mens hennes delikate hender hviler forsiktig i fanget, holdende en myk rosa rose. Bakgrunnen er fylt med en rik, varm gul farge som omslutter henne som en gyllen aura, og skaper en intens, men intim atmosfære. Kunstnerens penselføring viser en stor oppmerksomhet på hudens glatthet og fine konturer, noe som gir portrettet en levende og øm følelse. Hennes mørke, lette krøller rammer inn ansiktet, og blikket, som er litt fjernt, gir assosiasjoner til ettertanke og stille verdighet.

Her balanserer Vallotton realisme med nesten streng enkelhet, unngår unødvendige detaljer og fokuserer på modellens emosjonelle kjerne og det subtile samspillet mellom farger. Komposisjonen er nøye balansert; den sittende posisjonen og rosen blir symboler på kvinnelighet og delikat skjønnhet, mens den enkle bakgrunnen forsterker det emosjonelle fokuset på kvinnen selv. Verket ble malt i 1914 og befinner seg ved skjæringspunktet mellom tradisjonell portrettkunst og modernistiske tendenser, og reflekterer endringene tidlig på 1900-tallet i tilnærmingen til menneskekroppen og den indre verden.