Katedralens storhet er overveldende; ruvende buer og enorme søyler reiser seg mot en himmel fylt med lys. Kunstneren fanger mesterlig skalaen og høytideligheten i rommet, og trekker blikket inn i hjertet. I forgrunnen er en forhøyet prekestol, drapert i rik rød duk, fokuspunktet, der en figur, silhuett mot lyset, ser ut til å holde en preken.

Komposisjonen bruker en sterk følelse av perspektiv; linjer konvergerer og skaper et forsvinningspunkt som trekker betrakteren inn i kunstverket, og fremkaller en følelse av ærbødighet og kontemplasjon. Den dempede fargepaletten, dominert av varme, jordfarger, bidrar til atmosfæren av stille kontemplasjon, forsterket av det myke, diffuse lyset som ser ut til å utstråle fra usynlige kilder. Det skaper en følelse av dybde og rom, og tilfører drama til scenen. Nedenfor er de troende samlet. Kontrasten mellom lys og skygge, som er en signatur for kunstnerens stil, understreker den hellige naturen av settingen.