Kunstverket skildrer en øm scene av morskjærlighet og omsorg. En kvinne, gjengitt med en varm, jordnær palett, vugger barnet sitt, kurven på kroppen hennes speiler barnets myke silhuett. Blikket hennes er nedadrettet, et uttrykk for fredfylt hengivenhet inngravert i ansiktet hennes mens hun ammer babyen. Komposisjonen er enkel, men dyp; figurene er plassert mot en bakgrunn av dype grønne og et glimt av levende rødt, som tjener til å fremheve de sentrale figurene.

Kunstnerens teknikk er preget av en bevisst råhet, penselstrøkene er synlige og formene forenklet, noe som gir scenen en følelse av umiddelbarhet og autentisitet. Fargene, selv om de er dristige, er harmoniske, og formidler en følelse av fred. Det røde i bakgrunnen fremkaller en primær følelse, mens de dempede grønne og brune forankrer figurene i en verden av natur og enkle gleder. Kunstverket er ikke bare en fremstilling av en mor og hennes barn; det er en ode til livet, sårbarheten og det evige båndet mellom en mor og hennes barn.