Scenen utspiller seg med en påtakelig følelse av hverdagen – et øyeblikk fanget i tid langs en elvebredd. To robuste hester, spent for og klare, står tålmodig, formene deres gjengitt med en varm, jordaktig palett. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge for å definere de muskuløse kroppene deres, noe som antyder en følelse av stille styrke. En stor vogn, lastet med det som ser ut til å være en haug med sand eller grus, antyder dagens arbeid.

Men sees losse vognen, figurene deres små, men betydningsfulle, og legger til et menneskelig element til det vidstrakte landskapet. I det fjerne kaster bygninger og trær den motsatte bredden av elven, formene deres er myknet av det atmosfæriske perspektivet. Himmelen over, en blanding av blått og grått, antyder en overskyet dag. Dette skaper en stemning av mild melankoli. Kunstnerens penselstrøk er synlige, og gir maleriet en teksturert, nesten taktil kvalitet. Det er et øyeblikksbilde av et arbeidsliv, et vitnesbyrd om skjønnheten som finnes i det ordinære.