Dette selvportrettet føles bemerkelsesverdig intimt; det er som om kunstneren har invitert oss inn i atelieret sitt, inn i sin verden. Blikket er direkte, kanskje til og med litt utfordrende, men det er også en følelse av sårbarhet i de nøye observerte trekkene. Kunstnerens ansikt er opplyst av en usynlig lyskilde, som kaster skygger som fordyper atmosfæren og avslører planene i ansiktet hans med overraskende klarhet. Penselstrøkene er synlige, nesten taktile, og skaper en tekstur som ser ut til å bevege seg og puste. Den mørke kappen og den dempede bakgrunnen skaper en kontrast som fremhever kunstnerens ansikt og trekker betrakterens blikk direkte mot det. Kunstnerens hender, som holder en palett, er et vitnesbyrd om hans håndverk, og maleriet i maleriet gir et glimt av kunstnerens kreative prosess, et visuelt ekko av den kunstneriske ånden.