Malt i mykt, naturlig lys viser dette maleriet en rolig elvebreddsscene dominert av høye trær med tett løvverk som ser ut til å svaie forsiktig i en nesten hviskende bris. Kunstnerens penselstrøk er taktile; den myke blandingen og løse detaljene skaper en atmosfærisk dybde som nesten lar deg høre bladenes rasling og det rolige klukkingen av vannet. I forgrunnen ror en enslig båtmann langsomt, og tilfører en varm menneskelig tilstedeværelse i det ellers rolige og uberørte miljøet. Paletten av grønne, brune og blå toner understreker harmonien mellom land, vann og himmel.

Komposisjonen balanserer vakkert den tette samlingen av trær på høyre side med det åpne himmelen og rolige vannet på venstre side, og leder blikket gjennom den fredelige scenen. Den impresjonistiske teknikken, preget av flytende penselstrøk og fokus på naturlig lys, fanger et flyktig øyeblikk og fremkaller en følelse av ro og ettertanke. Verket er et klassisk eksempel på 1800-tallets landskapsmaling, som på øm og poetisk måte eviggjør den daglige naturens skjønnhet.