Maleri utfolder seg foran oss med en nøktern, men fengslende skjønnhet. En solfylt vei, gjengitt i en mosaikk av bleke steiner, slynger seg oppover og trekker blikket mot et lite kapell plassert på toppen av en slak skråning. Bygningene er badet i et varmt, nesten gyllent lys, som står i kontrast til de dype, kjølige blå og grønne fargene som fyller himmelen og det omkringliggende løvet. Det er som om kunstneren har fanget selve essensen av en provençalsk ettermiddag; et øyeblikk suspendert i tid, gjennomsyret av en følelse av ro.