I denne gripende scenen ligger en figur på ryggen, fordypet i søvn, på en enkel seng. Den dempede belysningen og den dempede fargepaletten skaper en atmosfære av introspeksjon og ensomhet. Myke blå og grå dominerer scenen og reflekterer søvnens ro. En liten, litt melankolsk klovndukke står vakt, og gir et snev av innfall. Penselstrøkene i maleriet ser løse og uttrykksfulle ut, og bidrar til en drømmeaktig kvalitet. Dette, kombinert med motivets sårbarhet, fremkaller en følelse av stille kontemplasjon og en utforskning av den indre verden. Kunstneren bruker mesterlig de begrensede fargene for å trekke betrakteren inn i det avbildede øyeblikket av hvile.