Scenen utfolder seg med en gripende stillhet, et høytidelig tablå badet i et chiaroscuro av lys og skygge. Figurer er gruppert rundt en sentral form, ansiktene deres etset av sorg, deres holdninger reflekterer dyp sorg. Komposisjonen trekker blikket direkte til den livløse kroppen, holdt forsiktig av en kvinne hvis uttrykk snakker for seg selv om tap og hengivenhet; hennes blikk, et vindu inn i fortvilelsens dyp, er innrammet av en glorie, en guddommelig glans som mykner hardheten i øyeblikket.

Rundt dem er engleaktige vesener, deres eteriske former gjengitt med omhyggelig detalj og strålende farger. Kunstneren benytter mesterlig spillet av lys og skygge, og skaper en dramatisk kontrast som forsterker den emosjonelle intensiteten i scenen; hvert penselstrøk, hver nøye plassert skygge, tjener til å forsterke følelsen av tragedie, og trekker betrakteren dypere inn i hjertet av fortellingen.