Scenen utspiller seg en regnfull ettermiddag; luften er mettet med fuktigheten fra Seinen. Maleriet fanger et travelt parisisk bylandskap, dominert av de elegante buene på en bro. Penselstrøkene, løse og teksturerte, gir inntrykk av bevegelse og de glitrende refleksjoner på de våte brosteinene. Bygningene som kler broen er gjengitt i myke, dempede farger, med hint av rødt og oker som tilfører varme midt i de kjølige, grå tonene i himmelen og vannet.

Komposisjonen trekker blikket langs broen, fylt med vogner, fotgjengere som søker ly under paraplyer og den svake antydningen av hestetrukne busser. Bruken av lys og skygge er mesterlig, og skaper en følelse av dybde og atmosfære. Kunstnerens teknikk, som minner om impresjonismen, fokuserer på å fange de flyktige effektene av lys og vær. Det er et øyeblikksbilde av et øyeblikk i tid, et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å oversette essensen av en scene på lerretet.