Bosporos er gjengitt i et mykt, diffust lys, som om sett gjennom en morgentåke. Kunstnerens teknikk lener seg mot impresjonismen, med løse penselstrøk som fanger essensen av scenen i stedet for presise detaljer. Komposisjonen leder blikket fra forgrunnen, der en liten båt forsiktig seiler på vannet, mot byen i det fjerne, hvis minareter og kupler antyder Istanbul sin storhet. Fargepaletten er dominert av dempede blåtoner, myke gultoner og sarte gråtoner, som skaper en fredelig og rolig atmosfære.

Den overordnede effekten er en stille skjønnhet. Betrakteren blir invitert til å kontemplere det rolige vannet, den fjerne byen og lysets spill på scenen. Det fremkaller en følelse av fred og en følelse av tidløshet, som om denne utsikten hadde forblitt uendret i århundrer. Den tåkete atmosfæren bidrar til romantikken og antyder en verden av drømmer og hvisking i stedet for skarpe realiteter. Kunstneren ser ut til å ha fanget ikke bare en visuell representasjon, men også en emosjonell opplevelse.