Maleriets atmosfære er umiddelbart rolig og rustikk; en scene fra hverdagen som utspiller seg ved en elv som flyter mykt. To beskjedne boliger, hvis tak antyder teksturen av strå eller grove takstein, ligger inn mellom frodig grønt, som antyder et liv som levdes tett på naturen. Penselstrøkene danser over lerretet og gir løvverket en levende, nesten glitrende kvalitet, som om en lett bris hele tiden rasler i bladene.

Ved elvebredden er det figurer – kanskje vaskekvinner, slik tittelen antyder – bøyd over og opptatt med sine daglige gjøremål. Formene deres er forenklet, men de er gjennomsyret av en følelse av mål. Selve vannet, gjengitt med flytende, teksturerte strøk, reflekterer himmelens dempede toner, som står i vakker kontrast til de varmere nyansene av jorden og bygningene. Det er en rolig atmosfære, understreket av det subtile spillet av lys og skygge som filtreres gjennom trærne.