Kunstverket presenterer en scene befolket av tre figurer, etset med en grov, nesten skjelettaktig kvalitet. Kunstneren har brukt en teknikk som minner om etsing, med linjer som formidler formene med en rå, uraffinert energi. Komposisjonen er asymmetrisk, og trekker betrakterens blikk først til figuren som sitter til venstre, en mann med et uttalt ansiktstrekk og en trett holdning. Hans blikk er rettet mot en sentral figur, en kvinne som er dekket med et hodeplagg, som ser ut til å tilby noe. En ung kvinne, som står til høyre, er fokuspunktet. De skarpe kontrastene og de ubøyelige linjene formidler en følelse av uro eller dyster kontemplasjon, som reflekterer de turbulente tidene den ble skapt i.