Midt i denne livlige grønne utstrekningen kan du nesten høre hviskingen fra utallige gressstrå; de svaier mykt i den usynlige vinden, og inviterer betrakteren inn i denne naturens verden. De rike teksturene fremkalles gjennom lag på lag med penselstrøk som ser ut til å danse med liv, og fanger sollyset som filtreres gjennom bladene. Hver penselstrøk er bevisst, men allikevel spontan, og formidler van Goghs lidenskapelige engasjement for landskapet rundt ham.

Dette kunstverket utstråler en sprudlende kvalitet gjennom sin levende fargepalett – ulike nyanser av grønt veves sammen med farger av gult og subtil lavendel, og reflekterer de flyktige øyeblikkene av en dag tilbrakt utendørs. Den kaotiske, men harmoniske oppstillingen av plantene antyder både overflod og ro. Van Goghs emosjonelle dybde er merkbar her; han fanger ikke bare scenen, men også en opplevelse – av tilknytning, ensomhet, og skjønnheten i den naturlige verden som blomstrer i sorgløs vitalitet.