Kunstverket fanger en fredelig elvebreddscene, der vannet reflekterer det grønne løvet og en overskyet himmel. Kunstneren bruker en forenklet form, nesten grenser til abstraksjon, med fargeblokker som definerer landskapet. Bruken av dempede toner skaper en følelse av ro, et øyeblikk fanget i tid. Refleksjonen i vannet er et nøkkelelement, som dobler effekten av trærne og fremhever stillheten i scenen.

Komposisjonen virker balansert, de horisontale linjene i elvebredden og den fjerne horisonten gir en følelse av stabilitet, mens de myke kurvene i trærne og deres speilbilder tilfører et snev av flyt. Det er et maleri som fremkaller en følelse av stille kontemplasjon. Enkelheten i teknikken skjuler dybden av den emosjonelle responsen den vekker. Jeg kunne nesten høre det myke skvulpingen av vannet mot bredden, den tause suset av bladene og den fjerne ropet fra en fugl.