Kunstverket fanger et solfylt øyeblikk utenfor en storslått og forvitret kirkepportal. Arkitekturen dominerer; massive steinblokker danner fasaden, med teksturer som myknes opp av lyset. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge, og kaster dype skygger som fremhever bygningens soliditet. Over den buede døren skinner en mosaikk, som skildrer en religiøs scene – kanskje Jomfru Maria og Barnet. Under mosaikken er en innrammet tekst synlig, som tilfører et interessant element. En gruppe figurer, kledd i tidsriktige klær, samles nær inngangen. Scenen fremkaller en følelse av historie, tro og hverdagsaktivitet i epoken. En mann i moteklær gestikulerer mot kvinnene, kanskje for å veilede eller snakke med dem.