Et rolig og intimt rom åpner seg i denne stemningsfulle scenen, hvor en kvinne sitter stille og spiller piano. Hun sitter på en trestol med ryggen mot oss, iført en flytende, enkel kappe, med mørkt hår pent satt opp, helt oppslukt i musikken foran seg. Det svarte, blanke pianoet skinner svakt i det varme lyset som strømmer inn gjennom det åpne vinduet, der man ser frodig grønt og litt av himmelen. Veggene er dekket med blomstrete tapet og innrammede bilder, som skaper en koselig og hjemmekoselig atmosfære.

Verket bruker dristige penselstrøk og en dempet men varm fargepalett med myke gule, lilla og jordfarger som beriker den ømme stemningen av hjemmets ro. Komposisjonen balanserer lys og skygge – sollys strømmer inn og kaster lange, myke skygger som leder blikket fra figuren til peishyllen dekorert med en blomstervase, og videre til bordet med en annen vase. Den emosjonelt subtile tablåen inviterer betrakteren til å dvele i et øyeblikk av stille ettertanke, og antyder temaer om ensomhet, kreativitet og fredelig innadskuelse i det tidlige 1900-tallets familieliv.