I denne dystre monokrome scenen utfolder det seg en sterk kontrast mellom den skjøre uskylden til et ensomt lam og den truende tilstedeværelsen av en ulv som sitter på en steinete høyde. Kunstneren bruker dyptgående skygger og stormfulle himler for å skape en følelse av forutanelse og spenning. Det krokete treet til venstre gir en følelse av villhet og uro, som om naturen selv holder pusten. Lammet, badet i svakt lys ved en stille dam, virker uvitende om faren som lurer over det, noe som forsterker den følelsesmessige effekten av sårbarhet og truende fare.

Komposisjonen er dramatisk, men balansert, med ulven hevet og dominerende i scenen, mens lammet forankrer komposisjonen i stille uskyld. Lysspillet — chiaroscuro — trekker blikket til de sentrale figurene og deres symbolske roller. Den grove teksturen av det steinete terrenget står i kontrast til lammet myke, sarte form, noe som forsterker temaene om makt og hjelpeløshet. Verket fra slutten av 1800-tallet reflekterer kunstnerens fascinasjon for mytologiske og allegoriske temaer, og inviterer betrakteren til å reflektere over den evige konflikten mellom rovdyr og bytte, uskyld og grusomhet.