Kunstverket fanger et flyktig øyeblikk, en intim scene observert gjennom en dør. En kvinne i en levende rød kjole står med ryggen til betrakteren, formen hennes delvis skjult av rammen på den åpne døren. Utover henne folder en rekke rom seg ut, som hver trekker seg tilbake i avstand som en scene. Den dempede fargepaletten – de kjølige grønne og brune i døren og veggene, de varmere tonene i gulvene og møblene – skaper en følelse av ro, men kvinnens karmosinrøde antrekk introduserer et innslag av drama. Komposisjonen er nøye konstruert, med linjene i dørkarmene og de tilbaketrekkende planene i rommene som trekker øyet inn i dybden av rommet. Det er et øyeblikk av stille kontemplasjon, en antydning til fortelling som venter på å bli oppdaget.