Dette uttrykksfulle maleriet fanger en landlig scene hvor en gruppe arbeidere, hovedsakelig kvinner, bøyer seg over jorden og er dypt engasjert i den krevende oppgaven med å plante eller luke en åker. Komposisjonen strekker seg horisontalt og fremhever den lange rekken av arbeidere hvis holdninger danner et rytmisk mønster mot det vidstrakte, åpne landskapet. Den sentrale figuren, en kvinne som står oppreist med et bestemt og ettertenksomt blikk, fungerer som et stille fokuspunkt, og kontrasterer mot de bøyde hodene rundt henne.

Kunstnerens teknikk kjennetegnes av nøye oppmerksomhet på detaljer og en myk, naturalistisk fargepalett dominert av jordgrønne og dempede brune toner, supplert med en blekblå himmel med spredte skyer. Fargevalget fremkaller den friske, men anstrengende atmosfæren på en vår- eller tidlig sommerdag. Lyset er diffust og bader scenen i et mykt skjær som fremhever teksturene i jord og stoff. Emosjonelt formidler maleriet en stille verdighet og solidaritet blant arbeiderne, samtidig som det antyder de harde fysiske kravene i det agrariske livet. Historisk reflekterer det de sosiale realitetene i 1800-tallets Flandern og hyller den rurale arbeiderklassen med en subtil blanding av realisme og impresjonisme.