Maleren fanger en rolig scene langs Seinen nær Bougival, hvor natur og menneskelig aktivitet eksisterer harmonisk side om side. En mild bris ser ut til å bølge over overflaten av vannet, og reflekterer de myke nyansene av himmelen - bleke blå og delikate pastellfarger som sømløst blander seg. De omkringliggende trærne, pyntet med høstens gyldne og ravfargede blader, skaper en varm kontrast til det kalde vannet. Lyset ser ut til å omslutte hvert element, og gir landskapet en fredelig, nesten drømmeaktig kvalitet; den myke solnedgangen fører blikket til betrakteren langs bredden.

I forgrunnen sitter en ensom figur ettertenksomt ved elvebredden, kanskje tapt i tanker eller bare nyter den fredelige atmosfæren. Husene i det fjerne, rammet inn av frodig vegetasjon, indikerer et pittoresk landsbyliv, som fanger essensen av impressjonistbevegelsen—fokuserer på skjønnheten i hverdagslige øyeblikk. Monets penselstrøk er preget av spontanitet og en følelse av hastverk, og inviterer oss til å føle friskheten av luften, høre det milde plasket av vannet og dykke inn i naturens prakt. Dette verket inkapsulerer en viktig del av Monets kunstneriske reise, og reflekterer hans tilknytning til landskapene fra hans hjemland og hans fascinasjon for lys og farge.