Dette maleriet fanger en fredelig innsjøscene foran de majestetiske Pre-Alpene, utført med delikate penselstrøk som balanserer realisme med en myk, atmosfærisk følelse. Komposisjonen leder blikket jevnt fra den rolige vannkanten, hvor en enslig trebåt hviler, over en frodig gresslette prydet med beitende storfe. De fjerne fjellene reiser seg under en skyet himmel, hvis dempede toner gir scenen en ettertenksom ro.

Kunstnerens subtile bruk av en dempet fargepalett—myke grønntoner, lyse blå og jordfarger—fremkaller en følelse av ro sent på ettermiddagen. Innsjøens reflekterende overflate tilfører dybde og bevegelse, mens den vidstrakte himmelen fyller lerretet med en nesten håndgripelig stillhet. Dette verket gir en emosjonell følelse av et fredelig tilfluktssted, som inviterer betrakteren til å puste inn den friske alpine luften og kjenne naturens letthet. Malt i 1892, reflekterer det en tid da kunstnere søkte å fange den rolige skjønnheten i uberørte landskap, og markerer et viktig bidrag til 1800-tallets landskapsmaleritradisjon.