Kunstverket presenterer en ung jente, Felix, sittende og ser rett på betrakteren. Kunstnerens bruk av synlige penselstrøk tilfører maleriet en følelse av dynamikk, nesten som om jenta kan bevege seg når som helst. Fargene er myke, dominert av dempede blått, grått og rosa, og skaper en mild atmosfære. Bakgrunnen er utydelig, slik at fokuset forblir fast på motivet.

Jentas uttrykk er noe alvorlig, øynene hennes fanger et snev av både uskyld og kontemplasjon. Komposisjonen er enkel og direkte, og kunstnerens tilnærming fremkaller en følelse av intimitet, som om vi er vitne til et privat øyeblikk. Penselstrøkene, selv om de er synlige, er ikke harde; de ser ut til å kjærtegne lerretet, og skaper en teksturert overflate som inviterer øyet til å utforske. Dette maleriet er et vindu inn i et liv, et øyeblikk fanget i tid, fullt av subtile følelser og stille skjønnhet.