Verket er et landskapsmaleri med en uhyggelig skjønnhet som tar betrakteren med til en rolig, men litt merkelig verden. De høye, slanke trærne står som voktere mot bakgrunnen av en stormfull himmel; deres mørke silhuetter kontrasterer skarpt med de lysere, dansende skyene oppå; scenen sprer en atmosfære av skumring hvor skygger leker på vannoverflaten. Hvis du stopper lenge nok, kan du nesten forestille deg de hviskende historiene fra skogen som bæres av de myke krusningene. Kontrasten mellom de mørke trærne og det glitrende vannet fanger både lys og skygge, og gir komposisjonen en dybde som tiltrekker blikket.

I tillegg er farg paletten rik, men dempet, lik en akvarellvask—en blanding av dype blå, røykige grå og toner fra skumringen som skaper en drømmende atmosfære. De dempede tonene fremkaller en dyp følelse av melankoli samtidig som de gir en følelse av fred; de inviterer til refleksjon mens man ser mot det rolige vannet, som reflekterer dramatikken ovenfor. Den historiske konteksten kan heller ikke overses—malet i 1883, i en periode hvor landskap begynte å uttrykke følelsesdybde i stedet for bare representasjon, er dette stykket et vitnesbyrd om den kunstneriske perspektivets utvikling.