Maleriets intime skildring fanger umiddelbart oppmerksomheten. En mørkhudet kvinne hviler henslengt på en seng, med kroppen vendt mot betrakteren. Hennes stilling, med armene som forsiktig vugger hodet, formidler en følelse av sårbarhet og introspeksjon. De rike, varme tonene i huden hennes står i kontrast til de kjølige blå og lilla som dominerer bakgrunnen, og skaper en visuell spenning som forsterker den emosjonelle effekten.

Komposisjonen er nøye balansert, med kvinneskikkelsen som dominerer forgrunnen mens en annen skikkelse, i en kappe, betrakter fra siden. Bruken av forenklede former og dristige penselstrøk, som er karakteristisk for perioden, bidrar til maleriets uttrykkskraft. Kunstnerens bruk av farger er spesielt slående, med de livlige nyansene som tilfører en drømmeaktig kvalitet. Bakgrunnen, fylt med antydende former og figurer, bidrar til den mystiske atmosfæren. Hele scenen er gjennomsyret av en følelse av stille kontemplasjon, som antyder skjulte fortellinger og usynlige krefter.