Dette ømme portrettet fanger det stille øyeblikket når en ung jente forsiktig blåser en såpeboble, blikket hennes er mykt konsentrert. Kunstnerens dyktige penselføring gir liv til de myke teksturene i det mørke håret hennes, de slitte men rikt fargede klærne, og den gjennomsiktige boblen som svever lett i luften. Den dempede, jordnære fargepaletten bestående av krem, oker og varme brune toner omslutter scenen i en nostalgisk, nesten tidløs atmosfære, som får betrakteren til å føle at de stille har trådt inn i et glemt hjørne av fortiden.

Komposisjonen er intim, med tett fokus på jentas profil og den delikate boblen hun skaper, og fremhever uskyld og barndommens flyktige skjønnhet. Det subtile lysspillet stryker ansiktet og hendene hennes, og fremhever ungdommens mykhet og den enkle gleden i denne så sarte handlingen. Verket viser ikke bare teknisk ferdighet, men inviterer også til refleksjon over det flyktige ved øyeblikk som passerer for raskt, men som er inngravert i minnet.