Dette kraftfulle selvportrettet fanger en kvinne som sitter fast bestemt på en trestol, med en oppreist, men rolig og intens holdning. Hennes dype blå kjole står i sterk kontrast til den myke, varme rosa bakgrunnen som nesten pulserer av et skjult liv. Kunstnerens ansikt er fremstilt med slående enkelhet – den tydelige, nesten strenge monobrauen og det direkte blikket fanger øyeblikkelig oppmerksomhet. De subtile skyggene rundt hals og skuldre viser en delikat mestring av lys og form, mens de detaljerte øredobbene tilfører et personlig preg til dette dypt introspektive bildet. Komposisjonen er balansert og tilbakeholden, men følelsesmessig levende, og reflekterer ikke bare kunstnerens fysiske nærvær, men også hennes standhaftige ånd.