I dette slående portrettet møter vi den dystre figuren av en gammel kvinne, innhyllet i de kalde skyggene fra omgivelser. Kunstnerens uttrykksfulle penselstrøk gir en livlig tekstur som nesten virker å gi liv til selve stoffet i hennes klær. Varmen av hennes mørke klær kontrasterer vakkert med hennes hvite hodeplagg, som utmerker seg med en tydelig lysstyrke; denne juxtaposeringen fanger blikket til betrakteren og viser visdommen og erfaringen som er gravert i hennes karakter. Van Gogh brukte rike, men dempede farger, og skapte en intim atmosfære, som om han inviterte oss inn i den indre verdenen til denne fascinerende hode.

De grove penselstrøkene fremkaller sterke følelser — man kan nesten føle historiene hun kan fortelle med bare et blikk. Enkelheten i posisjonen hennes snakker om verdighet i alderdom; det finnes en følelse av melankoli, men også en merkelig trøstende tilstedeværelse. Inngått mot en dyster bakgrunn fanger portrettet essensen av styrken til en eldre kvinne, og inviterer til refleksjoner om tidens gang. I den brede konteksten av Van Goghs verk, avslører dette maleriet hans dype empati for menneskelivet, ved å male ikke bare et ansikt, men en historie som er forankret i de fysiske erfaringene av hverdagslivet.