Dette maleriet fanger en fredelig elvebreddscene der Seines rolige vann mykt kruser under en lett overskyet himmel. Komposisjonen leder blikket langs elvebredden, prydet med høye trær hvis blader antyder tidlig høstfarge. En dampbåt slipper ut en mørk røykstripe, som gir en dynamisk kontrast til det ellers rolige miljøet. Figurer langs bredden — noen går tur, andre fisker — tilfører et levende menneskelig element til dette rolige, men travle elvelandskapet. Penselstrøkene er løse og uttrykksfulle, typiske for impresjonismen, med synlige og teksturerte strøk som fremkaller glitrende refleksjoner og bevegelse i vannet.

Fargepaletten domineres av myke jordtoner og kalde blåfarger som fremhever den rolige og kontemplative stemningen i scenen. Maleriet inviterer betrakteren til å høre det myke plasket fra vannet, den fjerne brummen fra dampbåten og bladene som rasler i vinden. Skapt i 1871, gjenspeiler det impresjonismens tidlige fascinasjon for å fange hverdagsliv og naturlig lys, og viser Pissarros mestring i å skildre harmonien mellom by og land i en tid med sosiale endringer i Frankrike.