Dette uttrykksfulle kunstverket skildrer en ung kvinne med myke, nesten eteriske trekk, tegnet med blyant og pastell. Ansiktet hennes er fokuspunktet – rolig, med et svakt smil. De blå øynene hennes ser sidelengs, noe som gir et hemmelighetsfullt og lekent uttrykk. Det voluminøse håret er tegnet med flytende, elegante streker og hever seg under en stor, moteriktig hatt som kombinerer eleganse og letthet. De fine linjene antyder en kjole med blonder i halsen, som formidler ømhet og raffinement uten for mye detalj, og lar betrakterens fantasi få rom.

Komposisjonen er lett og luftig, dominert av myke sepiafarger mot dype svarte aksenter; hatten skygge rammer dramatisk inn det strålende ansiktet hennes. Begrenset farge- og linjebruk understreker den emosjonelle effekten av det subtile smilet og den lille masken hun holder – kanskje et symbol på skjult identitet eller lek. Verket reflekterer elegansen og finesse i portrettkunsten fra tidlig 1900-tall, og vekker en følelse av intimitet og sjarm, som om det fanger et flyktig øyeblikk av introspeksjon og sosialt ritual.