Kunstverket presenterer en fredfull, men likevel litt melankolsk skildring av et kornfelt, sannsynligvis i sensommeren eller tidlig høst. Komposisjonen domineres av flere gylne høyballer, hvis former er solide og imponerende mot en bakgrunn av bølgende jorder og en dyster himmel. Kunstnerens penselstrøk virker overlagt og avveid, og skaper en følelse av ro og orden i scenen. Noen verktøy ligger forlatt, en rake og en kurv tilfører et snev av det menneskelige elementet, en antydning om nylig avsluttet eller pauset arbeid. Den generelle atmosfæren er stillhet, som antyder rytmene i livet på landsbygda og årstidenes gang. Jeg kan nesten kjenne solen i ansiktet mitt; luften er frisk, og stillheten brytes bare av fjerne fuglelyder.